Ond Sirkel

Et ønske om å være,
den du ville ha.
Et uoppnåelig mål,
som jeg trengte der og da.

Å elske er ikke å kjenne,
men å vite uten mening og grunn.
Å trenge noen så sterkt,
at du aldri helt når bunn.

Du tror du ikke kan nå lavere,
han venter også på det sisste fall.
Du venter på en slutt på smerten,
på at han skal bli litt mindre kald.

Du trenger noen til å holde ditt liv i sine hender,
men løfter er så lette å bryte og glemme.
De slipper, du knuser, han slipper, du knuser,
igjen og igjen og hvem er den slemme?

Som porselen, som glass treffer du gulvet ved et brak,
tusen biter og ingen setter dem sammen lenger.
Å elske noen skal ikke ta tid,
et kyss burde være alt en trenger.

Et uendelig mønster som sveker og dreper,
livet blir til et fall mot en drøm.
En drøm søtere enn livet selv,
og det rakner i en eneste liten søm.

Bitene forsvinner og smelter bort,
restene tar fyr og dør.
Det er for sent å redde dem,
og de vil ikke slutte å blø.



Poetry by baby Blue
Read 509 times
Written on 2007-12-31 at 00:37

dott Save as a bookmark (requires login)
dott Write a comment (requires login)
dott Send as email (requires login)
dott Print text


Audun G. Jakobsen
Dette liker jeg. bra ord og rim, og utrolig bra hvordan du bygger opp strofene til å bli lenger og lenger, og avslutter med små igjen.
2008-01-14